Slik bruker Sunnaas Vidd: «En sortering som er gull verdt»

Vidd lytter mens klinikeren snakker med pasienten. Etter samtalen lager løsningen et strukturert utkast basert på journalmalen for den aktuelle faggruppen og samtaletypen.

Klinikeren går gjennom og kvalitetssikrer utkastet før det føres inn i pasientjournalen. Ved behov kan klinikeren også stille spørsmål til transkripsjonen og få vist hvor i samtalen opplysningene kommer fra. Det gjør det enklere å kontrollere innholdet.

Sykepleiekartleggingen på Sunnaas dekker tolv funksjonsområder. En samtale følger likevel sjelden samme rekkefølge som journalmalen. Pasienten kan komme inn på flere temaer underveis, og informasjonen må plasseres der den hører hjemme.

Hvis pasienten for eksempel nevner blærefunksjon mens samtalen handler om psykisk helse, plasserer Vidd opplysningen under funksjonsområdet eliminasjon.

Fagsykepleier Anne-Marthe Fjeldberg beskrev dette som en sortering som er «gull verdt» da hun demonstrerte løsningen for Sykepleien. I reportasjen fortalte avdelingsleder Geir Ove Karlsson at sorteringen så langt ikke hadde gjort noen feil.

Fjeldberg fortalte også om en samtale med en pasient med apraksi etter hjerneslag, der Vidd fanget opp det som ble sagt.

Samtalene på Sunnaas varierer mellom faggruppene, og det gjør også notatene. Vidd brukes derfor med egne maler for ulike samtaletyper, blant annet sykepleiekartlegging ved innleggelse, psykologens kartleggingsnotat, presamtaler for lege og psykolog, polikliniske vurderingssamtaler og telefonnotater.

Malene er utviklet i samarbeid med klinikerne på de to avdelingene, slik at utkastene følger strukturen og dokumentasjonsbehovene i de ulike faggruppene.

Når klinikeren slipper å skrive underveis, kan oppmerksomheten i større grad være hos pasienten. Dette går igjen i tilbakemeldingene fra Sunnaas.

I brukerintervjuer forteller klinikerne også at etterarbeidet etter lengre samtaler går raskere, særlig ved innkomst. Flere opplever at notatene får med opplysninger som ellers kunne falt ut, og at dokumentasjonen blir mer utfyllende enn når de skriver selv.

Tilbakemeldingene fra piloten viser at klinikerne ønsker mer utfyllende notater og et språk som ligger nærmere etablert journalspråk, særlig i kartleggingsnotatene.

Vidd videreutvikler derfor malene i tett samarbeid med brukerne på Sunnaas. Arbeidet omfatter mer utfyllende kartleggingsnotater, egne maler for sykepleiere og leger og mulighet til å tilpasse lengde og format for hvert avsnitt. Den nye malen for sykepleiesamtaler er allerede tatt i bruk.

Vidd er utviklet og testet med realistiske, fiktive pasientsamtaler laget av leger, psykologer og sykepleiere. Ekte pasientsamtaler og sensitive personopplysninger er ikke brukt til å trene løsningen.

Pasientdata behandles lokalt eller i dedikert infrastruktur under norsk jurisdiksjon, ikke i åpne eller utenlandske skytjenester.

For Sunnaas handler effekten ikke bare om hvor mange minutter som eventuelt spares, men også om klinikerne får mer tid til pasientene. Derfor måler sykehuset dokumentasjonshverdagen systematisk.

Før oppstart gjennomførte sykehuset en nullpunktsmåling av klinikernes dokumentasjonshverdag. Den kartla blant annet hvor mye tid som går til dokumentasjon, hvor ofte arbeidet gjøres utenfor arbeidstid, og hvordan dokumentasjonen påvirker tiden med pasientene.

Målingen gjentas når flere klinikere har tatt Vidd i bruk. Da kan resultatene sammenlignes med utgangspunktet før piloten.

Resultatene foreligger ikke ennå. Vi oppdaterer denne siden når oppfølgingsmålingen er gjennomført og funnene er klare.

Sunnaas viderefører bruken av Vidd gjennom Helse Sør-Østs avtale om tale til utkast, der Vidd er én av fire leverandører. Avdeling for oppfølging etter hjerneskade blir med i neste fase.

Det planlegges også en mobil løsning, slik at klinikerne kan ta opp samtaler uten PC.

En stor takk til Geir Ove Karlsson, Anne-Marthe Fjeldberg og Ray Murberg, og alle klinikerne på Sunnaas som har bidratt med tid, erfaringer og verdifulle tilbakemeldinger gjennom piloten.